Mil, etter mil etter mil

Nå er det jammen lenge siden sist, like før ere ble litt engstlige eller..?
Vi har kjørt over 580 mil siden vi sist oppdaterte bloggen. Vi har besøkt fire stater og sett "the rock".

Torsdag 12.11 bestemte vi oss for å kjøre mot "the rock" dagen etter. Vi ventet på registrerings klistremerke til bilen i to uker i Byron Bay, men klistremerket kom aldri, så da bestemte vi oss for å sette kursen mot Northern Territory. Tre dagers kjøring i 45 grader, uten a/c i ingenmannsland tok nesten knekken på oss,-så da vi fant ut at det skulle bli litt kaldere om tre dager, ventet vi i en liten fiskeby som hette Walaroo. Der var vi for det meste på brygga og badet, pga mye fluer og varme. På kveldene snakket vi med fiskere, og prøvde å finne ut hvordan fisken squid så ut (calamari). -Det er en blekksprut. Vi fanget også en blåkrabbe -det var kult:)

Da vi satte kursen mot Northern Territory hadde vi 47 grader i Port Augusta, det var helt uutholdelig, og v måtte søke tilflukt på kjøpesenteret den dagen. Senere på kvelden reiste vi inn i ørkenen. Da begynte bilen å fuske, og vi ble bekymret for at den kanskje ville stope i løpet av dagene med kjøring opp til Uluru. Vi kjørte til et lite sted som hette Pimba, der møtte vi et fransk par som også skulle til Uluru, men de ville kjøre litt lengre, og vi avtalte å møte dem i Coober Pedy dagen etter. Vi satt i bilen og diskuterte om vi skulle sette kursen mot Uluru eller ikke, pga bilen. -Veien til Uluru er to dager med kjøring i ørken, uten mobildekning. Vi hadde også hørt noen historer om at det er noen kjeltringer langs veien. Begge hadde vi en dårlig følelse på å reise til Uluru med en bil som fuska. Vi bestemte oss for å ta den endelige avgjørelsen dagen etter. En time etter diskusjonen vår dukket en kjent bil opp igjen, det var franskmennene! De hadde hatt så dårlig vær at de måtte snu. -Da lyste det opp i både mine og Andreas sine øyne! Nå hadde vi noen å ta følge med, så da satte vi kursen mot Uluru. Vi stoppet i Coober Pedy, som er en Opal by. Menneskene som lever her bor i huler under bakken, for å ungå den sterke varmen. Vi besøkte en av de underjordiske kirkene, og en opal gruve -der lærte vi om hvordan de finner opal, og hvordan de sliper den osv. (80% av opalen i verden kommer her i fra)

Etter to dagers kjøring ankom vi Uluru (the rock, ayers rock) der fikk vi sett solnedgangen på steinen. Det var et vakkert syn, steinen skiftet farge fra gul-orange til rød til brun-lilla. Dagen etter besøkte vi Kata Tjuta, det er mange store steiner i en formasjon. Vi gikk en tre timers tur mellom steinen og etterpå gikk vi noen steder ved Uluru.(der det var noe å se på. )
Dagen etter der igjen reiste vi til Kings Canyon, dette var kanskje det beste stedet for oss nordmenn, for her kunne vi klatre litt og det var litt mer ulent terreng enn dagen før. Andreas mente på at Kings- var bedre enn Grand Canyon, så da kan dere bare tenke dere hvor fantastisk det var :) =P
På gå turene våre har vi sett mange fugler, jeg glemmer nesten å fortelle om alle de vakre fuglene her, for vi er blitt så vandt med dem. Fuglene her har mange sterke farger og er mye vakrere enn dem vi har hemme, -til og med duene er vakrere her enn hjemme. Vi har sett flere ørner og pappegøyer ser vi hele tiden. Pappegøene lager mye lyd, men vi er blitt så vandt med alle fuglelydene at vi ikke hører dem lengre. Vi har kalkuner og pappegøyer rundt oss hele tiden. -Det er faktisk så vanlig at vi ikke har bilde av dem! I kigs Canyon så vi en fin fugl som hette rainbow bee eater.

På veien er det fremdeles mange døde dyr, eneste forskjellen er at her ligger det ikke bare kengeruer, her ligger det ogs store kuer og sauer i veikanten. Det blir ganske grotesk når det ligger store døde kuer i veien, med ørner som spiser av dem.

Vi har jo som sagt hatt noen dager sammen med franskmenn, og vi har snkket litt om mat og sånn og de var enge med meg i at Andreas liker søppelmat. Det beste Andreas kan spise er nemmelig spagetti på boks! -Tyder på at han har fått alt for mye sunn norsk husmorkost hjemme! :) -Så nå gjør han opprør(?)


Bilen vår har gått som bare det og vi har enda ikke hatt noen problemer med den. Fuskinga kom mest sannsynlig av for mye varme, for vi har ikke sett noe til det siden.Mange av dem vi har møt har mye dyrere biler enn oss og mange flere problemer. På vei til Uluru er det bare opal bensin, og denne bensinen er ikke bra for bilen. Heldigvis syntes vår bil at bensinen var grei og den har gått bra. Alle de andre vi har møtt har hatt hoppende biler på deler eller hele veien til uluru. De har opal bensin her fordi det er mange aborginere som sniffer bensin i dette området. Opal bensin kan ikke sniffes. Aborginerne tåler ikke så godt alkohol, og blir fort alkoholikere, derfor er det restreksjoner på alkohol og bensin.
Vi fikset a/c i Wallaroo, men viftereima ble slakk med en gang, og vi kunne ikke bruke den på veien opp til uluru.

I dag fant vi ut at vi har lite tid igjen her i Australia, og at vi snart må lete etter en jobb.

Jeg har fått spørsmål om hvordan vi ser ut og svaret er at vi ser ganske like ut som da vi dro. Eneste forskjellen er at vi er litt brunere og har litt lysere hår. Andreas har også fått ganske langt hår, og sparer nok til dreds eller noe sånt.. Vi går i de samme fillene som vi reiste i, men noe sier meg at vi mest sannsynlig kommer hjem i andre klær, for klærne blir veldig slitt når vi bruker dem hver dag :)

I dag regner det og er 25 grader. Vi sitter i bilen med bukse og fleecegenser og synes det er litt kaldt. -Vi er blitt godt vandt til varmen nå! Det blir latterlig å fryse i 25 grader når man teker på at det er sommertemperatur hjemme!

Nå klør vi etter å komme oss til kysten og bade igjen, etter mange støvete dager ørkenen. Nå skal også jeg prøve meg på surfing, for vi fant et surfebrett på stranden i Byron Bay.

Vi setter nå kursen mot great ocean road.